Dyptrykk med koldnål
Dyptrykk med koldnål er en grafikk-teknikk der man risser inn streker i en zink, kobber eller plexiglassplate. For å lage strekene kan man f.eks bruke et tannlegebor eller en koldnål med diamantspiss. Når man lager disse strekene – blir det som man sikkert skjønner – riper i plata. Disse ripene er det som blir svart (eller den trykkfargen man bruker) på arket.
For å få fargen ned i ripene, påfører man først trykkfargen på hele plata for så å tørke den av igjen med en spesiell type klut som ikke loer. Det er viktig å ikke ta på plata med fingrene, siden dette vil sette fingermerker på trykk… Når man har tørket vekk den overflødige trykkfargen, ligger det kun igjen farge i ripene man har risset ut. For å få dette over til arket kjører man plata + fuktig ark gjennom en valse. Fuktigheten i arket + trykket fra valsen gjør at fargen trekkes opp fra ripene og over til arket.
Forskjellen på zink-, kobber- og plexiglassplatene er bl.a hardheten og hvor mange ganger man kan trykke motivet før plata blir for slitt. Plexi er “svakest” og tåler kun ca. 6-10 trykk. Fordelen med plexi er at det er billig og at det er lettest å risse inn i. En annen positiv ting er at platen er gjennomsiktig, noe som er en fordel siden man da kan legge motivet sitt under. Da blir det lett å se hvor man skal risse.
Zink er noe hardere å risse i, og tåler flere trykk. Der kan man også slipe ned eventuelle feil, og starte på nytt hvis det er nødvendig (kan ikke gjøres mange ganger, men muligheten er der hvertfall). Zink er noe dyrere enn plexi, men ikke superdyrt.
Kobberplatene er hardest å risse i. Den har samme muligheter som zink, men kan trykkes enda flere ganger før den blir for sliten. Kobberplatene koster mest, men om man ønsker et stort opplag kan denne være lurest å bruke.
Jeg har fått prøve meg med koldnål denne uka og har tatt opp igjen et motiv jeg lagde på videregående i 2005; “Kafferbøflene”. Det var litt vanskelig å få til overgangene fra mørk til lys, men til å være første forsøk med ny teknikk er jeg fornøyd:)
Originaltegningen ser slik ut:
