Livi Factory

Jeg har fått meg briller på deltid.

(more…)

Vet du ikke hva du skal gi meg i gave til bursdagen min? Let me help you! Her er min ønskeliste:

(more…)

Jeg forbereder meg til morgendagen. Da flytter en ny gruppe 8. klassinger inn på “studioet”. På planen står “Tegning – lys og skygger, med forskjellige tegneredskap”.

(more…)

Jeg har lyst til så mange ting. Flytte til Oslo og studere mer. Flytte til Singapore og starte designerfirma. Jobbe på Lena ett år til, hvis det går. Eller noe helt annet… Hvor bor jeg i september?

(more…)

Vil du være så snill å slutte å bruke meg som blink? Jeg vil sove…

(more…)

I disse dager går jeg og venter på at min første iPhone kommer på døra. Jeg har brukt mye tid og energi på å lese om den, snakke om den og tenke på den i det siste. Jeg gleder meg så mye at jeg teller ned dagene til jeg skal få beskjed på mailen min at iPhonen er sendt fra fabrikken og jeg endelig kan begynne å følge med på hvor den er i verden på vei til meg. Jeg har brukt masse penger på den og føler (allerede før jeg har fått den) at det er verdt hvert øre.

I kveld leste jeg følgende i en bok jeg fant på rommet til Hanne:

Store up for yourselves treasures in heaven. … For where your treasure is, there your heart will be also

Sitatet er hentet fra Bibelen, Matteus 6:20-21. Forfatteren skriver videre at alt han eier i dag, ikke er mer enn 13 år gammelt. Ikke en eneste eiendel er eldre enn det. Grunn: huset hans brant ned til grunne for 13 år siden og han mistet alt han eide i brannen. Hele hans liv i eiendeler ble til aske. I dag, når han ser på sin nye samling av ting, stiller han spørsmålet: Hvilke av disse tingene kan han leve foruten? Svaret er enkelt: Absolutt alt. Tingene hans har så klart stor verdi for han, men som han og hans familie har erfart, vil verdien være et spørsmål om perspektiv.

Når jeg nå har lagt meg og skal prøve og sove, slår tanken meg: Hvilke av mine ting kan jeg leve foruten? Hva bruker jeg egentlig min tid og energi på i livet?

Jeg ligger i sengen min og skriver denne posten på min bærbare mac. Min stasjonære har jeg satt i dvale for kvelden, og iPoden min ligger i veska så jeg gidder ikke lage denne posten der. Jeg har i det siste blitt fryktelig materialistisk (har kanskje alltid vært det, men nå har jeg råd til å kjøpe omtrent det jeg vil)… Men, jeg kan helt fint leve uten alle disse tingene. Da jeg var på ferietur i sommer merket jeg hvor godt det var å ha en uke fri fra facebook og tekniske ting. Men likevel går jeg tilbake og bruker altfor mye tid og energi på nettopp dette… Jeg mener ikke at man ikke kan interessere seg for, og glede seg over tingene man har, men man må ha riktig fokus.

Forfatteren skriver:

“Here is the secret to life: Learn to love the right things. The only things worth loving – really loving – are those that have eternal value.”

Materialistiske ting har ingen verdi når det kommer til evigheten. Da er det andre ting som gjelder. Kanskje jeg skal prøve å la være å tenke på den iPhonen til mailen om utsendelse kommer, og heller bruke energien min på viktigere ting – som har evig verdi…

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Hei! Jeg plukka 32 multer i dag. Det blir ikke nok til julekvelden. Dumt.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Soundtrack for august = hele “Live At Triple Door”-albumet til Helios, on repeat. Dette er god jobbemusikk for meg. Inspirerende, avslappende og skjerpende. Her får du en smakebit: “Dragonfly Across An Ancient Sky”. Liker du den kan du sjekke ut mer på Spotify.

Jeg vil prøve å bruke litt mer ord på denne bloggen, men vi får sjå åssen det bér ivegen.. Forslag til “tema” mottas med takk:)

Jeg liker wordpress appen for iPhone. Jeg liker mai, også liker jeg spotify. Også liker jeg jobben min svært godt.

På mandag skal jeg være med 9.klasse og se forestillingen “Fabrik – The Legend of M. Rabinowit” av Wakka Wakka Productions.

Teaterselskapet Wakka Wakka Productions har sin base i New York og består av 3 amerikanere og en nordmann. De gjestet Norge i 2006 med The death of Little Ibsen, og har skapt oppsikt med sine figurteaterforestillinger for voksne. Wakka Wakkas scenekunst er nyskapende og sjelden i Norge. ”Fabrik” hadde premiere i New York i januar 2008, og fikk strålende kritikker, ikke minst i New York Times:

“The Suit Maker Who Sounded the Alarm About Nazis

If you’ve always found puppets only slightly more appealing than, say, clowns, “Fabrik: The Legend of M. Rabinowitz” may well change your mind. This modest yet powerfully affecting production capitalizes on the range of the art form and takes it to impressive heights.

But be warned: this is not “Sesame Street.” Given some of its imagery and subject matter, the play is not appropriate for children under 10.

The story traces the life of the real Moritz Rabinowitz, a Polish Jew sent to Norway by his family to escape pogroms. In the years before World War II he grew highly successful as a suit manufacturer. (“Fabrik” is Norwegian for “factory.”) Chipper, fastidious and ever reciting his rules for the successful businessman, Moritz senses the virulent anti-Semitism spreading and writes opinion pieces in local and national journals warning of its advance. As an outspoken major employer, he is singled out for his views and eventually sent to the Sachsenhausen concentration camp near Berlin.

Three puppeteers in multiple roles — David Arkema, fortunately not painting Moritz in entirely saintly colors; Gwendolyn Warnock, deftly portraying most of the women; and Kirjan Waage, a tireless Norwegian fielding 16 parts (he also designed the hand-and-rod puppets) — keep the narrative flowing inexorably across a seamless 55 minutes. The three performers wrote the script with Gabrielle Brechner; they are all members of Wakka Wakka Productions, the company presenting the piece.

Throughout “Fabrik” the inventive stage effects and their variety are consistently startling. Early scenes of Moritz at work or in bed with his wife possess a warm humor recalling the Muppets. (The Jim Henson Foundation helped support this production.) But gradually — beginning with an imaginative dream sequence in which Moritz swims through an aqueous environment, hunted by a sharklike Hitler — the mood begins to shift. As the Holocaust deepens, the tableaus become more Expressionistic and nightmarish. The image of a puppet on its side, lifelessly staring downward, will haunt you.”

TERNINGKAST: 6

Black night is falling
The sun is gone to bed
The innocent are dreaming
As you should sleepy-head
Sleepy-head, sleepy-head

All the love above
I send into you
Comfort and protection
I’ll watch over you
But don’t ask me
What’s gonna happen next
I know the future
I’d love to lead you the way
Just to make it easier on you

Det har blitt noen sene kvelder i det siste.

Grunn: curling på OL og nye episoder av The Office. Poetry in Motion!

I dag sitter jeg og redigerer litt bilder jeg har på datan. Da jeg kom over dette bildet fikk jeg plutselig sangen fra The Snowman-tegnefilmen på hjernen – “Walking in the air”… Den sangen får meg alltid i julestemning, så jeg legger’n ut her sånn at de som leser kan høre og!

Bildet er fra Salar de Uyuni og viser Bull som tar bilde av Margrete og meg on the lake. Bildet ble tatt den 4. januar 08…

For spesielt interesserte legger jeg ut en spotify-link til The Snowman HER

Det er det lenge siden jeg har gjort. Litt av grunnen er at jeg savner å låne Mari sin akustiske gitar når som helst, og det faktum at begge mine elektriske gitarer mangler en streng hver gjør ikke saken bedre. Og den lille klassiske er ikke like god å spille på… Dette ender vel i at jeg kommer til å kjøpe meg en akustisk om ikke så lenge kanskje. Jeg får hvertfall gruelig lyst å spille gitar når jeg hører/ser på denne og tenker på at jeg var “så” nær å lære meg den en gang…